Item request has been placed!

Item request cannot be made.

Processing Request

نتائج البحث

Display Settings

النتائج لكل صفحة: 10

Sort By: Relevance

فلترة النتائج

Content Provider : Europeana Language : norse, old Format : News Format : Non-Print Resources

إعادة تعيين خيارات الفبترة

Item request has been placed!

Item request cannot be made.

Processing Request

Tømmerkjøring med beltedrevet militærkjøretøy i begynnelsen av 1950-åra, da firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd. brukte slike beltebiler i noen av sine vanskeligst tilgjengelige skoger i Solør, Stor-Elvdal og Rendalen. Dette fotografiet er tatt bakfra på et sted der tømmeret ble trukket i en slak kurve i relativt flatt lende, der det vokste lauvskog på den ene sida (til høyre i bildeflata). På dette bildet ser vi tømmervendinga bakfra. Vi aner at kjørerne har lagt store mengder tømmer på rustningen – den todelte tømmersleden – bak kjøretøyet. Bak dette hovedlasset er det hektet «etterslått», en serie floer med tømmer som slepes på den snøpakkete tømmervegen bak rustningen. På dette fotografiet ser vi fire slike floer. Fagbladet «Skogeieren» hadde i 1950 en reportasje der de fulgte ei tømmervending hvor det ble kjørt 80 stokker på en slik slede, som i motsetning til tilsvarende doninger for hest, hadde kraftige stålstaker på sidene og et eget ståldrag i fronten. I tillegg til det tømmeret som befant seg på sleden, var det altså vanlig at kjørerne la «etterslått», en serie av tømmerfloer som ble slept på den snøpakkete vegen bak beltekjøretøyet og rustningen. Det lasset fagbladet «Skogeieren» fulgte besto til sammen av 145 stokker og hadde et volum på 18, 7 kubikkmeter. Denne transportmåten skal ikke ha vært like hemmet av snøfall eller mildvær med klabbeføre som sledekjøring med hest. Forstmannen Hans Berger, som var skogsbestyrer hos And. H. Kiær & Co. Ltd. og hadde ansvaret for en del av beltebildriftene, rapporterte om at de både gjorde det mulig å hente tømmer fra steder som var langt på veg utilgjengelige med hest, og at driftskostnadene per kubikkmeter ble noe lavere med motorisert transport (jfr. notat som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger»).

Authors : Berger, Hans J.

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Detalj fra skrenserettingsmaskin av en ny type som ble montert ved lensene på Glennetangen i 1962-63. Noe høyere oppe i motstrøms retning (bak fotografen) var det en serie roterende piggvalser som tømmeret skulle under. Hver valse hadde sin egen motor. Her ble tømmeret drevet i suksessivt i økende hastighet fram mot ei «bru» – det skråplanet vi ser sentralt i dette fotografiet. Derfra ble virket kastet ned i en kum. Like ovenfor kummen var det et retterhjul på tvers av strømretningen som bidro til at stokkene kom rett og fint inn i «renna», kanalen som ledet ned mot «mosemaskinene» som skulle bunte tømmeret med sikte på buksering i retning Sarpsborg. Ved rettemaskinen var det også et elektrisk drevet vannhjul som forsterket strømmen, og dermed bidro til at prosessen gikk noenlunde raskt. Dette fotografiet er tydeligvis tatt under en befaring på nyanlegget. Hovedpoenget med det nye materiellet var for øvrig å redusere bemanninga. På denne delen av lensa (som ble kalt «Søkke’») hadde det tidligere stått 16 menn med fløterhaker og rettet «skrens». Glennetangen lenser skal ifølge veteraner fra anlegget ha fått to slike skrenserettingsmaskiner i 1963, men en av dem ble cirka fem år seinere flyttet til Fetsund lenser. De roterende valsene på rettemaskinen ble drevet av en serie elektromotorer. Strømforbruket ved Glennetangen lenser økte med cirka 60 prosent etter at rettemaskinene og vaiertrekk som dro tømmeret raskere ned mot mosemaskinene ble installert. De utgiftsøkningene dette innebar var imidlertid langt mindre enn de beløpene Glomma fellesfløtingsforening spare ved å kunne drive lenseanlegget med betydelig redusert bemanning.

Authors : Ljøstad, Ole-Thorstein

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Landskap, Tinnoset, Notodden, Telemark. Fra serie norske landskapsfotografier tatt av den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911).

Authors : Rosling, Henry

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Landskap, Tinnoset, Notodden, Telemark. Fra serie norske landskapsfotografier tatt av den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911).

Authors : Rosling, Henry

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Landskap, Heddal, Notodden, Telemark. Elveparti med bro.Fra serie norske landskapsfotografier tatt av den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911).

Authors : Rosling, Henry

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Landskap, ant. Dal, Tinn, Telemark, med Gaustatoppen i bakgrunnen. I forgrunnen gårdstun, ant. hos Ole Torgersen Dahl (se også NF.15003-029, ant. samme hus).Fra serie norske landskapsfotografier tatt av den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911).

Authors : Rosling, Henry

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Landskap med Dal kirke, Vestfjorddalen, Tinn, Telemark.Fra serie norske landskapsfotografier tatt av den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911).

Authors : Rosling, Henry

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Hovedbygning, Sundhaugen gård, ant. ved Sundet, Øvre Eiker, Buskerud, se også NF.15003-053.Fra serie norske landskapsfotografier tatt av den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911).

Authors : Rosling, Henry

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Landfalløya i Drammen, og med gårdene Hotvet og Øren langs kongeveien til Kongsberg i bakgrunnen. Trær i forgrunnen, bebyggelse på andre siden av vannet, muligens industri. Bildet er tatt fra Sundhaugen og er ett av flere motiver Rosling tok her. Fra serie norske landskapsfotografier tatt av den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911).

Authors : Rosling, Henry

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي

Landskap, Drammen, Buskerud, utsyn over område med bebyggelse og kirke.Fra serie norske landskapsfotografier tatt av den engelske fotografen Henry Rosling (1828-1911).

Authors : Rosling, Henry

تفاصيل العنوان

اقرأ على الانترنت اقرأ أكثر حفظ في قائمتي