Muligheter for kritisk literacy i klasserommet – en undersøkelse av norsklærerstudenters didaktiske refleksjoner

I forbindelse med innføringen av nye læreplaner (LK20) for grunnskolen høsten 2020, ble oppmerksomheten på kritisk lesing og kritisk tenkning forsterket. I norskfaget understrekes i tillegg betydningen av kritisk refleksjon over teksters troverdighet og pålitelighet, og betydningen av kunne lese og forstå tekster i relasjon til kontekster. Med kritisk literacy som teoretisk utgangspunkt undersøker vi i denne artikkelen en gruppe norsklærerstudenters refleksjoner om tekst og tekstopplæring. Formålet med studien var å undersøke hvordan literacy ble konseptualisert av studentene og hvordan de tilrettela for arbeid med tekst i klasserommet i praksisperioden. Vi var interessert i å identifisere mulige sammenhenger mellom konseptualisering av literacy, arbeid med literacy i klasserommet og norskdidaktiske begrunnelser. Artikkelen bygger på observasjon av undervisning i norskfaget i lærerutdanningen og kvalitative intervju med 20 norsklærerstudenter etter en praksisperiode i skolen. Funnene viser at det er stor variasjon i hvilken betydning studentene legger i literacy, og hva de mener inngår i denne kompetansen. Vi finner imidlertid to hovedtendenser i materialet: En gruppe studenter oppfatter literacy som en bred kommunikativ kompetanse som omfatter forståelse, tolkning og produksjon av tekst, og de ser tekster som del av en sosial kontekst. De betrakter tekstkompetanse som en forutsetning for samfunnsdeltakelse, og kobler lese- og skriveopplæringen til elevenes muligheter for kunnskapstilegnelse og medborgerskap. En mindre gruppe studenter uttrykker en langt snevrere forståelse. For disse studentene er tekstkompetanse utelukkende basisferdigheter i lesing og skriving. Studien viser videre at studentene i begge gruppene i hovedsak legger opp til trening av basisferdigheter i lesing og skriving. Kun et lite mindretall av studentene legger til rette for tekstarbeid som fremmer kritisk literacy. Materialet viser at det kan være en sammenheng mellom studentenes oppfatning av literacy og hvordan arbeid med tekst foregår i klasserommet. I artikkelen drøftes mulige implikasjoner for arbeidet med tekst i lærerutdanningen.