Redaksjonelt

Hvem er de ville? Finnes de? Hvordan ser de ut? Hvor holder de til? Spiser de mennesker? I antikken var de ville barbarene, de som levde utenfor den klassiske sivilisasjonen i Middelhavsområdet. Med oppdagelsesreisene på 1500- og 1600-tallet var det særlig den amerikanske urbefolkningen - indianerne - som ble oppfattet som ville. I kolonitiden på 1800-tallet fikk afrikanere fylle rollen. Og i tillegg har en rekke andre grupper gjort sine gjesteopptredener som ville, for eksempel samer, inuitter og lokale, europeiske bønder. De ville har dessuten gjennomgått en rekke transformasjoner. Fra å stå utenfor sivilisasjonen og være barbar, eller til og med befinne seg helt ute på kanten av den flate jordskiven, har den ville blitt forvandlet til først og fremst å være hedning, det vil si ikke kristen. Fra å være en underlig skaping med bare ett ben, uten hode eller med ører så store at de kan legges over hodet (praktisk i regnvær), har den ville blitt liten, sortsmusket og med et upålitelig glis. Den ville har underlige og til dels frastøtende vaner. Menneskeofring, kannibalisme og promiskuitet tilhører nærmest dagliglivet, og moralske prinsipper er stort sett nokså fraværende. Men pussig nok har den ville også andre sider: Den ville er edel, høyreist og vakker, naturlig god og uskyldig, med en medfødt innsikt i livets dypere sammenhenger. Det skyldes naturligvis at den ville lever i pakt med naturen og ikke er blitt fordervet av sivilisasjonens krav. Den ville er de tapre og gode forfedrene våre, den ville er urbefolkning, truet av globalisering og aggressivt ekspanderende nasjonalstater.